I en regntung kveld fylt av tÅke og dis
Jeg sÅ en svartkledd kvinne
Hennes ord lÜd sÅ fagert, hennes rÜst sÅ fin
Da hun lokket meg til skogen

Hun sang mag gamle sanger
Hun fortalte meg mangt et sagn

Ved et tjern i den trolske skogen
PÅ en trone vevd av tid
Sitter hun den fagre volve
Og lokker meg til sitt rike

Hun synger sanger sÅ fagre
I nattens kalde mÜrke

Hennes sanger om Ôre river min sjel
Hennes ord om strid skaper lengsel
Jeg kjenner nattens kulde svÜpe meg
En sÜvn til neste storhetstid